Sir Alf

Theo Jordal


Alf Salvesen hadde egentlig tenkt å avslutte speiderkarrieren da han flyttet til Ski tidlig på 60-tallet, men 1. Ski grep fatt i ham. Og det bare varte…

I 1962 ble han kontaktet av noen Ski-gutter som etterlyste en leder, og så var det i gang igjen, nå som roverleder. Et av de varige resultatene er opptak av nye rovere på Sterkerud 5. juledag, en engelsk inspirert tradisjon som fortsatt videreføres.

Fra 1964 overtok han troppen. Den gang med bare to speidere, men 18 aspiranter sto også og ventet. I tillegg fungerte flokken godt så rekrutteringen var god. Lederproblemene ble oftest løst via foreldrenes engasjement.

Utstyret var så som så og grader og merker var noe som fylte møtene de første årene. Turlivet utviklet seg mye. Kvaliteten på utstyret ble stadig bedre, og prisene på utstyr ble etter hvert overkommelige. Fra et aktivt uteliv sommerstid utviklet man seg videre til utendørs vinterturer. Ikke uten diskusjon riktignok. Det var stadige diskusjoner om dette var forsvarlig. Lederne mente at dette var greit med riktig opplæring, men Sir Alf poengterte også i jubileumsheftet fra 1995 at man må være åpen og lydhør overfor foreldrene om hva man driver med.

”Sir Alf” fikk kallenavnet sitt fordi han hadde en utpreget ”engelsk” stil etter lengre opphold der i ung alder. Han kontakter i England førte blant annet til utveksling med en tropp fra Southgate tidlig på 70-tallet. I 1969 var troppen på tur til Nederland, England og Wales. Det er først når man reiser utenlands at man virkelig opplever at speiderbevegelsen er internasjonal. Det er speidere over hele verden og forskjellene er egentlig små sier Alf.

Tidlig på 70-tallet overlot han troppslederjobben til Jens Døvik

Vi som har vært med en stund har møtt ”Sir Alf” i mange sammenhenger, også på leir, senest så vi ham betjene kiosken på kretsleiren på Halsnes i 1999.